OM KENNELEN
Jeg bor i Asker og driver oppdrett på rasen Alaskan Malamute. Jeg startet kennel Tarraingeadh i 2016, da jeg hadde mitt første valpekull. Tarraingeadh er gammelskotsk og betyr trekke eller dra, da jeg ville ha et navn som sier noe om rasen. Alaskan malamute er en frakthund som i utgangspunktet er avlet for å dra tungt lass over lange strekninger.
Jeg er veldig opptatt av helse og gemytt. Alle avlshunder må være friske og sunne, og de må være eksteriørmessig bra. Det gjelder både hannhund og tispe. I tillegg er jeg opptatt av å avle hunder så nær opp til standard som mulig, da jeg først og fremst bruker hundene til utstilling. Det innebærer blant annet at de ikke bør være for store.
En alaskan malamute er en hund som trenger en del aktivitet, ellers begynner den fort og kjede seg og kan gjøre ugagn. Dette er en hund som trives best om vinteren, og da elsker den å jobbe. Alaskan Malamute trives stort sett med alle former for aktivitet. Variasjon i aktiviteter er viktig, og de kan brukes til det meste. De fleste som har malamuter, bruker de til å dra pulk/slede om vinteren, og til å bære kløv om sommeren. Jeg snørekjører mye på ski om vinteren, og om sommeren sykler jeg med dem. Jeg kjenner noen som har gjort det veldig bra innen rallylydighet, og jeg kjenner også til at noen har brukt de til vanlig lydighet, og noen har brukt dem til agility. De kan med andre ord brukes til det meste, det er bare fantasien som begrenser.
Nå skal de sies at en alaskan Malamute KAN være utrolig sta, men de fleste gjør nesten hva som helst for godbiter. De fleste har et godt utviklet jaktinstinkt, så det er ikke en hund som kan gå løs utenfor inngjerdete områder.
Alaskan Malamute er en rase som kan bo utendørs hele året, men de er veldig sosiale og trives også bra innendørs. De er veldige glade i mennesker, og de er vanligvis veldig omsorgsfulle mot barn.
Frem til nå har jeg stått som eneeier av kennelen. I løpet av 2023 vil kennelen bli utvidet med to medeiere. Da vil deler av kennelen befinne seg i Trøndelag.
MER OM MEG
Jeg har hatt alaskan malamute siden 2004. Da overtok vi en 4 år gammel hannhund, «Baggio». Han var den snilleste hunden jeg noensinne har vært borti i mitt liv. Han ble omplassert på grunn av allergi i familien, og tidligere eier ringte meg flere ganger i året for å få oppdateringer om hunden. Denne hunden var den som fikk meg «hektet på rasen».
Etter drøyt halvannet år overtok vi også en 4 år gammel tispe, «Ronja», som ble omplassert på grunn av at forrige eier ikke hadde tid til å gi hunden det den trengte, Denne hunden kom fra en gård med mange andre dyr.
Vi hadde nesten alltid hundene med oss, omtrent uansett hva vi gjorde. Vi brukte også hundene til det de var ment å gjøre, nemlig å jobbe. Om sommeren brukte vi dem til kløving når vi gikk i fjellet. Dessuten syklet jeg med dem når temperaturen tillot det. Om vinteren snørekjørte jeg med dem på ski. Da vi ble skilt, overtok jeg hundene. Dessverre så døde «Baggio» veldig brått og uventet, og «Ronja» sørget skikkelig – hun hadde ikke vært uten andre hunder en dag i sitt liv. Hun sørget så dypt at jeg valgte å kjøpe en valp, «Ayla» etter en drøy måned, og da blomstret «Ronja» opp igjen.
Forutsetningene for å få kjøpe «Ayla», var at hun skulle stilles ut, så det ble starten på mitt utstillingsliv. «Ayla» gjorde det veldig bra i utstillingsringen, og hun hadde 18 eller 19 utstillingstitler da hun døde veldig brått og uventet, bare 8 år gammel. Hun ble også stammoren til min kennel. «Ayla» fikk 2 kull. Jeg beholdt 2 valper fra første kullet, en tispe, «Nikita», og en hannhund, «Kazan», og en fra andre kullet, en tispe, «Ariel». I tillegg er jeg også eier av «Bonnie», som er «Aylas» søster. Hun er PN bærer og jeg valgte derfor å ikke bruke henne i avl. Hun har bodd hos en av sønnene mine siden 2019, da hun ikke lenger trivdes i flokken.
Både «Nikita» og «Ariel» har hatt kull. «Nikita» har hatt fire kull, ett i året siden 2020, det siste nå i 2023. «Ariel» har til nå hatt ett kull, i 2021. Fra «Nikitas» første kull beholdt jeg en tispe, «Tindra», og fra andre kullet også en tispe, «Enya». Planen er å pare «Tindra» når hun får løpetid neste gang.
